Hvordan forankrer man en enkel flytebrygge?
Vi vil her gi en enkel beskrivelse som kan benyttes til forankring av en enkel og lett flytebrygge. Dette er ikke en komplett prosjektering av forankringen, men en forenkling som kan benyttes i de fleste tilfellene. Merk at vi gjør flere forutsetninger for denne forenklingen, du må selv vurdere effekten av disse forenklingene. Denne beskrivelsen må brukes på eget ansvar. Vi tar ikke noe ansvar for evt skader eller følgeskader som måtte oppstå som følge av at denne beskrivelse har blitt benyttet til forankring. Denne teksten eller deler av denne teksten og bilder kan ikke kopieres uten tillatelse fra Skjærgårdsbrygger as.
Dersom du ønsker en mer korrekt prosjektering av forankringen kan dette utføres mot betaling. Ta kontakt med oss for mer informasjon.
På linkene under finner du oversikt over produktene som er egnet for forankring i eksemplet vårt under.
Prinsippet for forankring
Målet med forankringen er å få flytebryggen til å ligge i relativt stabil posisjon, uavhengig av vindretning, bølger og vannstand. Mot land festes bryggen i bolter borret i fjell, støpte betongfundamenter, påler, moring eller andre løsninger.
I vannet festes bryggen normalt med betonganker (betongmoring) eller stålanker (moringsanker). Det er moringenes friksjon mot bunnen som holder bryggen på plass.
Vi vil i vårt eksempel ta utgangspunkt i en enkel flytebrygge i treverk med plastflottører.
Forankring mot land
Ofte er plasseringen av punktene på land gitt av de faktiske forholdene på stedet. For at bryggen skal ligge relativt stabilt bør det være minst 2 fester til land. Lengdene på landfestene bør tilpasses variasjonen i vannstand og bølgeforholdene på stedet. Er det stor variasjon i vannstand vil det være behov for lengre landfester enn om variasjonen er liten. Det kan da også være gunstig å plassere landfestene relativt høyt i terrenget, gjerne 20-30cm under nivået landgangen er festet på. Dette vil sikre at landgangen ikke beveger seg for mye ut/inn på brygga ved variasjon i vannstanden. Dersom står i høyde med høyeste vannstandsvariasjon, vil det også kunne gi gjevnere stramhet på moringsforankringene.
Bredden mellom festene på land bør helst være det samme som bredden på bryggen eller mer. Dette gjør at bryggen blir liggende sideveis stabilt slik at landgangen ikke kommer ut på sidene. Tilpasninger i lengder og retninger må gjøres hvis det er spesielle hensyn å ta mhp bølge eller værbelastning.
På steder hvor bryggen blir liggende ute hele vinteren og det er fare for is, bør man vurdere tiltak for å unngå skader. En løsning med bare kjetting mellom brygge og land vil ofte gi skader. Den vanligste årsaken i saltvann er at isen lager et trykk utover pga flo og fjære, noe som kan resultere i at kjettingfester, kjetting eller fjellbolter ryker. Problemet kan løses ved at landgangen fjernes. Så kan landfestene slakkes opp 1-2m på hver side ved f.eks. å forlenge forankringen med et tau. På løsninger hvor ikke landgangen kan fjernes kan man evt benytte hovedsaklig tau hele veien. Man benytter da et tau som kan strekke seg litt før det ryker, samt at bruddstyrken på tauet ikke er stor nok til å ødelegge kjettinfester eller fjellbolter. Merk at det vil kunne oppstå skader på brygge og landgang dersom et av landfestene ryker.
Har man en flytebrygge som ligger ute et sted hvor det kan bli is, bør man uansett holde oppsyn med bryggen gjennom vinteren.
Forankring i vannet
Stålanker har normalt en angitt minimum vinkel som må benyttes for at ankerne skal grave seg ned i bunnen. Ofte er det oppgitt i lengden på kjetting/tau i forhold til dybden der ankeret ligger. Våre stålanker har f.eks. en minimumsvinkel på 3 x dybden. For å være sikker på at stålankeret gir ønsket holdkraft mot bunnen kan det være nødvendig å test-trekke i forankringen.
Betonganker har ikke minimumsvinkler, men friksjonen de lager mot bunnen vil være avhengig av vinkelen. Betongankerets utforming har stor betydning for hvor mye friksjon det vil lage mot havbunnen. Den største friksjonen får man ved å benytte vårt betongploganker, som har en spesiell utforming. Det anbefales minimum 3 x dybden for å få god friksjon mot havbunnen.
Den største friksjonen får man om moringen trekkes paralellt med bunnen, og friksjonen reduseres etterhvert som vinkelen øker. Vårt ploganker (LINK) har i tillegg en «hæl» som også gir friksjon når løftekreftene blir store.
Generelt kan vi si at moringenes holdkraft vil avhenge veldig av hva slags bunnforhold som er på stedet. Det vil være store variasjoner mellom feks. leirebunn, sandbunn og steinbunn. I tillegg vil havbunnens helning kunne påvirke holdkraften.
Det finnes flere alternativer på hvordan moringene kan festes i bryggen. Det finnes ulike typer beslag som vil kunne passe til de ulike alternativene. Dersom bryggen skal benyttes til fortøyning av båt, er det vanlig å feste moringene i kryss fra hvert hjørne.
Hvis man i tillegg ønsker en badetrapp på enden av bryggen, kan det hende at moringsforankringene kommer i veien for badetrappen. Da kan må bruke en annen type beslag for å unngå konflikt med badetrappen.
Hvis bryggen bare benyttes til bading, kan man også feste moringene direkte ut fra hvert hjørne.
Hvor store moringer trenger jeg?
Størrelsen på moringene må prosjekteres ut ifra hvordan bryggen skal fungere. De viktigste faktorene for å bestemme størrelsene på moringene er:
Bryggens egenvekt, bølge og vindforhold på stedet, evt belastning fra båter fortøyd til bryggen, bunnforhold og dybde/forankringslengder.
I vårt enkle eksempel tar vi utgangspunkt i 2 ulike scenarier:
- Bryggen benyttes kun som en ren badebrygge
- Bryggen benyttes til fortøyning av 2 motorbåter, som tilsammen veier 3000 kg
- Bryggen brukes kun i sommersesongen.
- Bryggen ligger beskyttet for bølger.
- Egenvekt brygge ca 450 kg
- Forankringslengder er min 3x dybde
- Bunnforhold: Sand/leire
I scenarie 1 gir dette anbefalt vekt pr moring (vanlig betonganker): ca 250 - 400kg.
I scenarie 2 gir dette anbefalt vekt pr moring (betong ploganker): ca 700 - 1000 kg
For stålanker henvises til omregningstabell.
Hvor lange skal forankringene være i vannet?
Det er i hovedsak 2 faktorer som påvirker lengden på forankringen: Variasjon i vannstand og dybden der moringene ligger.
1. Variasjon i vannstand
Vi må undersøke forskjellene i vannstand på det stedet hvor bryggen ligger.
1.1 Saltvann
Det er store forskjeller på vannstandsvariasjon etter hvor du befinner deg i landet. Det er i hovedsak 2 faktorer som påvirker vannstanden: Tidevann og værets påvirkning. Noen steder er tidevannet (som skyldes solen og månens tiltrekning på vannet) viktigst, mens andre steder er værets påvirkning den viktigste faktoren. På kartverkets tjeneste SeHavnivå kan du finn informasjon om variasjon i vannstand for ditt område. (https://www.kartverket.no/til-sjos/se-havniva/).
Grafene over viser vannstandsvarselet for et tilfeldig valgt sted i oslofjorden, januar 2024. Som vi ser av den røde grafen så utgjør variasjonen i vannstand som skyldes tidevannet ca 25cm. Den grønne grafen viser den samlede effekten av værets påvirkning og tidevann, noe som i denne perioden vil kunne utgjøre ca 80cm. Nedenfor vannstandsvarselet på SeHavnivå får man opp en oversikt over historiske ekstremverdier. Dette kan gi et godt grunnlag for å beregne hvilken endring i vannstand man skal ta hensyn til når man beregner forankringen.
Tar vi vårt eksempel i grafen, så ser vi av oversikten under at forskjellen på laveste og høyeste vannstand med 1 års intervall er 171 cm. Forskjellen på høyeste og laveste vannstand med 5 års intervall er 185cm. Når værets påvirkning er den viktigste faktoren, må man i tillegg vurdere hvor stor del av året som bryggen skal benyttes. Dersom det er en flytebrygge som skal benyttes hele året, så må man ta hensyn til en større variasjon i vannstand enn om det er en flytebrygge som bare benyttes i sommersesongen. Årsaken til høy vannstand pga været skyldes lavtrykk (og pålandsvind), årsaken til lav vannstand er høytrykk (og fralandsvind). Lavtrykkene er normalt kraftigst på høsten og vinteren, og høytrykkene er normalt sterkest på våren og sommeren. Dersom bryggen bare benyttes i sommerperioden (ca mai - september) er det som oftest nok å ta hensyn til ca 80 % av ekstremverdier med 1 års intervall. Skal den benyttes hele året bør man minst ta hensyn til ekstremverdier med 10 års intervall.
1.2 Ferskvann og innsjøer
I ferskvann har vi andre faktorer som påvirker vannstanden. Mange av vassdragene har overvåkning som registrerer vannstandene gjennom året. Enkelte vann er regulert med relativt forutsigbare vannhøyder. Ofte kan man finne informasjon på internett om vannstander. I vann som har tilsig fra smeltvann om våren har man ofte en flomtopp som kan komplisere forankringen. Andre vann kan igjen ha relativt stabil vannstand med variasjoner på under 30-40cm eller mindre. Det viktige er å danne seg et bilde av hvordan vannstandsvariasjonen er når bryggen skal benyttes, samt hvor store ytterpunktene kan bli på høy/lav. I noen tilfeller kan man også se merker på terrenget på ulike nivåer hvor vannstanden har vært gjennom året.
2. Dybden
Dybden der moringene blir liggende er avgjørende for hvor lange forankringene skal være. Man ønsker ikke at variasjonene i vannstand skal få for stor påvirkning på stramheten til forankringene.
Ett eksempel: Gitt en variasjon i vannstand på 2.5m, dybde 4m på normalvannstand, lengde på forankring er 3xdybden. En forankring som er helt stram på maksimal vannhøyde vil da ha en slakk på 1m ved laveste vannhøyde.
Vi har laget en enkel tabell som kan benyttes til forankring av en enkel flytebrygge som i eksempelet over. Tabellen viser faktoren du må multiplisere dybden med for å få lengden på forankringen ved en gitt variasjon i vannstand. Laveste faktor er satt til 3 av hensyn til friksjonen til moringen.
Skal jeg bruke kjetting eller tau til moringene?
Begge deler har sine fordeler og ulemper. Hvis tar utgangspunkt i vårt tilfelle og setter følgende forutsetninger:
- Bryggen ligger et sted hvor det blir is om vinteren
- Bryggen benyttes til fortøyning av båter på sommeren.
- Største variasjon i vannstand 2m
- Dybde mindre enn 2m : Kjetting hele veien mellom brygge og moring.
- Dybde mellom 2 og 5m : Kjetting hele veien, eller en kombinasjon av tau og kjetting
- Dybde over 5m: Kombinasjon av tau og kjetting
Hvis det er en brygge som skal benyttes til båtfortøyning kan man generelt si at det ofte lønner seg å benytte kjetting hvis det er lav vannstand(2m eller mindre) der bryggen ligger. Årsaken er at kjettingen blir liggende lavere i vannet, og vil være mindre i veien for båtene.Har man isdannelse på vinteren bør man ha kjetting der hvor isen vil gnage. Er det dypere enn 4-5m bør man i vårt eksempel bruke tau eller en kombinasjon av kjetting og tau for at vekten ikke skal bli for høy. Kjetting er tungt og vil kunne medføre at bryggen i vårt eksempel blir hengende ned der hvor kjettingene er festet.
I tabellen under har vi oppsummert noen av fordelene og ulempene med tau og kjetting
| Tau - Fordeler | Tau - Ulemper | Kjetting - Fordeler | Kjetting - Ulemper |
|---|---|---|---|
| Rimlig i innkjøp | Is og skarpe ting kan skade tauet | Tåler is og skarpe gjenstander | Dyrt i innkjøp |
| Korroderer ikke | UV lys kan redusere levetiden | Høy vekt kan gi rykkdemping | Tungt å håndtere |
| Lang holdbarhet | Ligger høyere i vannet | Ligger lavt i vannet | Kjemisk og mekanisk korrosjon |
| Lav vekt gir enkel håndtering | Vanskelig å kontrollere (kan råtne innenfra) | Enkelt å kontrollere | Kortere levetid enn tau |
| Mer jobb å justere enn kjetting | Enkelt å justere |
Hvilken dimensjon skal jeg velge på kjetting/tau?
1. Kjettingdimensjon
Kjetting er utsatt for slitasje og korrosjon, og må byttes når den er dårlig. Ofte er det kostbart eller komplisert å få byttet kjettingen, noe som gjør at man gjerne overdimensjonerer kjettingstørrelsen. Dette gjør at det kan gå lenger tid mellom hver gang man må bytte kjettingen. Levetiden er som regel avgjørende for valg av kjettingdimensjon.I vårt eksempeltilfelle har vi en lett brygge begrenset bæreevne. Dette gjør at vekten av kjettingen også er noe vi må vurdere. Man ønsker ikke at bryggen skal trekkes for mye ned i vannet der hvor kjettingen er festet.
Bryggen vår lå også i et beskyttet område med lite bølger. Vi vil da antagelig ha mest kjemisk korrosjon og lite slitasje.
Vår anbefaling til passende kjettingdimensjon vil være: 13mm i saltvann, 10mm i ferskvann
2. Taudimensjon
3-slått (3 kordeller) Danline forankringstau er mye brukt til forankring. Tauet vil strekke seg ca 16% før det ryker, noe som gjør at det ofte kan være gunstig som landfester der hvor det er is. Det forutsetter selvfølgelig at landfestene er plassert slik at tauet ikke blir påvirket av isen. Styrkemessig er 16mm tau tilstrekkelig for vårt eksempel,
Taudimensjonen på landfestene vil da avhenge av hvor mye festene i brygga og på land vil kunne tåle. Man ønsker at tauet skal strekke seg før noen av festene ryker. I vårt tilfelle er 16mm tilstrekkelig som landfester.
Når vi snakker om dimensjoner under vann, tar man ofte en sikkerhetsfaktor på 3 - dvs man benytter et tau som er 3 ganger så sterkt som behovet. I vårt tilfelle vil dette tilsvare 20 eller 24mm (avhengig av hvilken størrelse på moringene vi velger). Behovet for styrke på tauet vil da være ca 3x den kraften som skal til for å flytte moringen (f.eks. ved isgang).
Hvordan ser jeg at forankringene er riktig strammet?
Landgangens plassering på flytebryggen er ofte en god indikasjon på om forankringen er korrekt justert. Man ser ofte slitemerker på bryggen der hvor landgangen har beveget seg. Dersom man ser på slitemerker at landgangen har beveget seg mer enn ønsket, kan man prøve å stramme opp forankringen. Hvis forankringen er korrekt utført skal landgangen ikke kunne skyves utenfor sliteplaten for hånd, selv ved den laveste og høyeste vannstanden.
Er det forskjell på kjetting fra ulike leverandører?
Ja, det er stor forskjell på kjetting. Kjetting til brygger leveres normalt i kvaliteten Grade 40 (G40) langlenket, med og uten galvanisering. Det finnes også andre kvaliteter. Grade 60 Alloy (G60) kjetting er en type kjetting som også leveres til brygger. Dette er en kjetting som er hardere og tåler dermed mer mekanisk slitasje før den må byttes. På områder med mye bølger og bevegelse kan det være smart å benytte denne type kjetting. Ta kontakt med oss dersom du ønsker å bestille G60 moringskjetting.
En enkel måte å sammenligne like kjettinger fra ulike leverandører er å sammenligne bruddstyrken. Høyere bruddstyrke tilsier normalt høyere stål- og produksjonskvalitet.